Buenos Aires

Det er et ordtak som heter ”Den dagen du sier du er ferdig utlært, er du ikke utlært med ferdig”. Et av favoritt utrykkene mine og så sant. Sitter nå i sengen på hotell Emperador, bena pent stablet på puter, ser ikke hvor leggen begynner, lårene går helt ut til tærne. Kanskje ikke så merkelig etter 15 timers flytur og så 6 timers gatevandring. Men jaggu var det verdt vært eneste steg. Og det er ikke bare føttene som føles store, hode likeså. Fult av inntrykk og ny kunnskap, håper bare jeg beholder det. Det sies at 85 % forsvinner i løpet av noen timer. Burde vel egentlig skrive ned alt, men det orker jeg ikke og satser på at hukommelsen ikke svikter….. eller kanskje ikke.

Det bor 13 millioner mennesker i Buenos Aires og omegn.
Presiden Cristina Kirchner blir flydd med helikopter fra hjemmet sitt til jobben på Casa Rosada fordi det er så mye trafikk.
Casa Rosada er mye mindre enn man tror.
Tango er ikke typisk for Argentina, det er typisk for Buenos Aires.
Argentinere er ikke bare små og mørke. Jeg skilte meg absolutt ikke med mine 178 og “blonde” hår.
Unge argentinere har ingen hemninger, trangt om plassene på offentlige parkbenker.
Argentina kommer fra argentum som betyr sølv.
Buenos Aires har verdens bredeste gate, tror den er ca 150 meter bred.
San Telmo er Buenos Aires svar på New Yorks Chelsea.
At Argentinere er fotballgale det visste jeg, men at de er så gale at de kler opp hundene sine i support antrekk, det visste jeg ikke.
La Boca's otballtilhengere blir holdt igjen på fotball stadion til alle motstandernes supportere er borte vekk fra området.

Dade, min herlige stefarmor som jeg savner veldig, sa til meg når hun skulle fly alene for første gang 90 år gammel: Bare jeg får fortsette å oppleve å lære nye ting blir jeg gjerne 190.
Kunne ikke vært mer enig – jeg har i hvert fall fått dosen i dag.

Buenas noches fra Buenos Aires.

Verdens undergang?

11 åringen gjorde det klinkende klart for meg at filmen 2012 er sann. Verden kommer til å gå under i løpet av 2012. Bevisene hennes er jordskjelvene på Haiti, i Chile, Kina, Indonesia og nå vulkanutbruddet på Island. Det er klart hun blir påvirket. Hun har fått en ny klassekompis som har flyktet fra Haiti fordi foreldrene hans er borte. Hun har sett sin mor halvhysterisk nesten et døgn før jeg endelig fikk fatt i min kollega i Chile. Broren hennes opplevde jordskjelv på Bali og en av bestevenninnene hennes bor i Kina. Og nå, i helgen har vi vært beredskapshjem for en strandsatt kollega fra legemiddeltiden, som gråtende pratet med sine 4 barn på Skype og ikke kunne fortelle dem når hun kom hjem. Vi blir påvirket alle sammen.

Vulkanutbruddet har fått store økonomiske konsekvenser for både land og firmaer. Det varsles om oppsigelser i reiselivsbransjen, frukt og blomsterforsendelser kommer ikke frem og statsministeren twittrer seg gjennom Europa på vei med bil fra Madrid. Han fikk kanskje tid til å tenke på hvor viktig et velfungerende tognettverk kan være.

Men, er det mulig at noe positivt også kan komme ut av dette? Det er en forferdelig økonomisk katastrofe og for all del, jeg har ikke glemt de stakkarene på Island som bor midt oppe i det. Men kan det få oss til å tenke litt annerledes? Reise mer med tog? Skype? Vi har sett at Hurtigruten har fått et oppsving pga dette, hva med Amerika linjen? Kanskje vi lærer oss at alt behøver ikke gå så fort. Og ikke minst, uansett hvor mye vi beskytter oss for det ene og det andre, vil naturkreftene alltid vinne over oss. Det må vi også lære oss å leve med.

Egoistisk og personlig syntes jeg det var veldig hyggelig å få uventet besøk fra Brussel. Vi rakk både cocktail party, middag på Brasiliansk restaurant, sang og dans på Café Wha, lunsj på Sushi Samba, sightseeing på Union Square, Gramercy Park og Flat Iron building. Og dette på under 24 timer.

Hun er nå vel hjemme etter en slitsom flyreise på økonomiklasse (trolig litt uvant for henne) til Madrid, for så å ta taxi 1572 km fra Madrid til Brussel. Det kostet 2.500 Euro. Så noen har i hvert fall skodd seg godt på ”helvetes skyen” fra Island.

Vår i New York

At ”Morgenstund har gull i munn” er helt sikkert. Klokken er 06.30 står opp for å lufte Zorro. Solen titter akkurat frem over hustakene. Et rosa oransje lys legger seg mykt og behagelig over byen, det er 18 varmegrader. Kalenderen viser 6. april.

Hele helgen har vært like fin og på få dager har New York gått fra vinter til full vår. Magnoliaene er så vakre at jeg nesten begynner å gråte når jeg ser på dem. Blomster og busker i alle farger og fasonger. Luften er klar og frisk.

Jeg går rundt Gramercy Park, der hvor bare de som har nøkkel kommer inn. Den velstelte parken er et syn, et must for alle på besøk i byen og da spesielt på våren. Et eldre ektepar løper et par trimrunder, en mamma sitter med datteren sin, finpyntet i blondekjole og mater de tamme ekornene, en eldre mann spiser frokost og leser avisen. Det er så fredelig at jeg fort glemmer at jeg er midt i en av verdens travleste byer.

Zorro og jeg står utenfor, litt misunnelige på de som har tilgang til Edens Hage. Men egentlig gjør det ikke noe, vi er så lykkelige over å få tilbringe enda en vår her i New York at det overskygger alt annet.

Etter en så flott start på morgenen gleder jeg meg til å se hva resten av dagen har å by på.