Hørt på hotellet....

Vi er fremdeles en byggeplass, flere hus skal opp i løpet av året og med det garasjeplass for både boende og gjester. Men noen plasser har vi, inne i fjellet i den gamle sølvgruven. Der hender det at vi har noen utfordringer med de elektroniske nøklene – som bare slutter å funke. Parkeringsselskapet som er ansvarlig er kjappe med å sette bøter, men trege med å komme når vi trenger hjelp- noe som kan resulterer i at gjester får bilene sine stengt inne.

Det skjedde selvfølgelig – en bil innelåst og ingen mulighet til å komme inn i parkeringshuset. Eier av bilen beroliger vår resepsjonist at det var ikke noe akutt problem, bilen kan stå i de to dagene han skulle tilbringe på hotellet. Hvorpå hun spontant utbryter ”Jeg tror ikke vi får deg ut i løpet av 2 dager heller– parkeringsselskapet er så vanskelig å få tak”.

Men han kom ut, til slutt.

Det har gått nesten 5 måneder siden jeg dro fra New York. Har fremdeles litt sorg, men den går vel aldri over har man en gang forelsket seg i byen. Men så mye tid til å sørge og lengte har jeg ikke, for her i Oslo skjer det vanvittig mye spennende saker. For ikke å snakke om hvor mange spennende mennesker det er – flinke, innovative, åpne og inkluderende.
Og jeg er heldig, tror jeg har truffet dem alle sammen.....

Jeg har fått være med på en spennende hotell åpning av Norges kuleste hotell (synes jeg da), fått en gjeng med varme, profesjonelle og dedikerte kollegaer. Opplevd Oslos yrende kulturliv med vernissager, konserter og danseoppvisninger. Og det beste av alt jeg har barna mine nære, jeg kan spise søndagsmiddag med mamma og broren min stikker innom – det er det 17 år siden sist han kunne gjøre. Så kan det egentlig bli bedre? Oslo har blitt en yrende og urban storby, som har masse å by på. Like (nesten) mye som NY, bare man leter litt.

Dette gjør meg irritert.....og kanskje litt sint

Det som irriterer meg mest i verden er mennesker som skal fortelle hva man skal gjøre og hvordan det skal gjøres, når de ikke leverer det de skal selv.