Vær forsiktig med hva du ønsker deg...

Av og til er det så mye som skjer at det er vanskelig å sortere ut noe som helst. Sånn har april og mai vært. Istedenfor å forsøke å lage lesbare tekster (selv om det burde vel egentlig ikke være min største bekymring med tanke på min at min lojale lesekrets ikke består av flere enn to tre stykker) burde jeg heller oppdatere meg selv hver dag i stikkordsform. Men på den andre siden, da kanskje selv de lojale forsvinner, og det vil jeg jo helst ikke.

Jeg er blitt betatt av en ny verdensdel. Syd Amerika. Buenos Aires, Montevideo og Santiago, tror jeg er forelsket i dem alle tre. Hadde så forutinntatte meninger om både land og folk, men du verden så feil jeg tok. Ikke skilte jeg meg ut i Buenos Aires fordi jeg er høy og blond, det løp ikke fattige barn i fillette klær i gatene i Montevideo og Santiago var en moderne storby (selv om at jeg faktisk skilte meg litt ut med hårfarge og høyde). Selv uten å snakke spansk klarte jeg meg utmerket, ikke fordi jeg er så god i finger og kroppsspråk, men fordi de fleste snakket faktisk engelsk. What a surpirse. I Uruguay holdt jeg stolt en tale, både for ministere og andre prominente. Høytidelig poengterte jeg viktigheten av å forstå lokale kulturer når man etablerer seg i et fremmed land, samtidig takket jeg for at jeg hadde blitt invitert til å holde min presentasjon i Paraguay. Vel vel, lærte akkurat av en skuespiller bekjent her i NY at det å ”drite seg ut” er faktisk å gi en gave til de som hører på. Jeg tror henne.

Jeg har en drøm om å bo i Syd Amerika. Lære meg språket, lære meg og forstå kulturen, og geografien (Paraguay vs. Uruguay). Og jeg tror faktisk at det kommer til å gå i oppfyllelse. Siste dagen i Santiago de Chile spiste min kollega og jeg frokost i 17 etasje. Vi gikk igjennom ukens møter og konstaterte at vi var ganske fornøyde. Det eneste jeg mangler, sa jeg til ham, er et lite jordskjelv. Det ville ha spritet opp opplevelsen reelt. Ikke før jeg hadde sagt det begynte huset og riste. Alle forsvant fra frokost salen før vi fikk blunket. Selv satt vi stumme og trodde vel egentlig ikke det var sant. 5.8 på Richter skala. I framtiden skal jeg være litt forsiktig med hva jeg ønsker meg.