fredag 14. januar 2011

Hva er vi redd for?

Jeg leste et eller annet sted, tror det var VG nett, at Maria Amelie, som er en så klok og velutdannet jente burde ha forstått når hun fylte 18 at hun skulle sørge for å melde seg til politiet og sette i gang sin egen oppholdstillatelse prosess. For meg var det en av de mest opprørende uttalelsene i denne saken. Kanskje fordi jeg har en 18 åring selv.


Man blir ikke klarsynt, voksen, selvstendig og ansvarsfull over natten den dagen man fyller 18. Erfaring og læring, prøve og feile pleier og hjelpe.

Det er mange meninger om denne saken. Jeg er klinkende klar om mine. Men det som gjør meg trist er tanken på denne flotte, ambisiøse, håpefulle, forelskede unge jenta som sitter alene på et mottakk, uviss på hva fremtiden vil bringe. Når hun egentlig skulle ha sittet i armkroken til kjæresten sin og sett på en dårlig fredagsfilm, eller invitert venner til en bedre middag, hjem til seg, der hvor hun faktisk hører hjemme.

Det bor 8,2 millioner mennesker i New York City. Her er det tøft, men likevel mye hjertevarme og selv de papirløse kan sende barna på skolen. Og er du ekstra heldig kan du vinne arbeidstillatelsen din i loddtrekning.

Norge er et land for spesielt interesserte. Maria Amelie er spesielt interessert.

www.amnesty.no/

7 kommentarer:

  1. Takk for at du leste innlegget Jan Sverre.

    SvarSlett
  2. Kom over det via linkedin og synes det var sabla bra. Hva er dette med at du skal slutte i IN?

    SvarSlett
  3. Kontrakten min gaar ut i juni. Synes det er litt trist, men saann er livet for mange av oss "utskremte".

    SvarSlett
  4. ...som du skriver, når en dør lukkes, åpnes mange nye! Lykke til videre!

    SvarSlett
  5. Dette var flott å lese Kristin. Rett fra morshjertet!

    SvarSlett
  6. Saa glad jeg ble for at du leste det Shabana, tusen takk for tilbakemelding. xox

    SvarSlett