søndag 28. oktober 2012

onsdag 24. oktober 2012

Er det sånn man viser omsorg i Vågå?


50 åring Skyper følgende melding til en 14 åring:

"Jeg sitter her naken, jeg."

"Jeg orker ikke å se på deg, og vite at jeg ikke får ta på deg"
"Vil du flytte inn hos meg?"
"Pass på deg selv i hele dag, og om det kommer en frier må du si at du er opptatt."
"Må nok kose først, så får vi se om det blir tid til maling." (Fra hytteturen når de skulle male hytta) ‎

Også forsøker man (voksne vitner; familie og venner av 50 åringen) å bortforklare det med at det har med dialekt og sjargong å gjøre........ Blir så sinna at jeg har lyst til å skrike høyt

fredag 5. oktober 2012

Trøtt på 10.000 meters høyde


Etter år med reising mellom New York og Oslo har jeg lagt til meg mine vaner på flyet. Liksom funnet min måte å takle jetlag og ikke minst være pigg og rask når jeg ankommer den ene eller andre byen.

Spesielt viktig var det for meg denne gangen – holde rutinen – da jeg skulle rett fra flyplassen til et viktig møte. 
Flyet var nesten to timer forsinket, så jeg valgte å sette i gang prosedyren allerede før vi tok av.  Av med sko og på med gode sokker som Ellen har strikket, en flaske vann, en sovepille, inn med ørepropper og på med øynebindet  Det skal også nevnes at jeg la det lille rød teppe som vi fikk utdelt på fanget – noe jeg ikke burde ha gjort.   Etter en time, langt inne i Ole Lukkøye land vekkes jeg brutalt av en flyvertinne.  Det tar litt tid før jeg skjønner at jeg ikke drømmer, så må jeg summe meg og få av øynebindet og ikke minst pirke ut øreproppen for å høre hva hun sa.  Hun ba meg legge det lille røde teppet i stolen foran meg……..

Heldigvis har jeg et godt sove hjerte  samme prosedyre, dog ikke flere sovepiller - la denne gangen det lille røde teppet over hodet (vi var i luften så da fikk jeg lov) og sovnet raskt igjen. 
Så skjer det igjen.  2 ganger. De lurer på om jeg vil ha middag, også lurer de på om jeg vil ha frokost.

Mulig det er meg det er noe galt med. 
Men….kunne ikke flyvertinnen tatt det lille røde teppet og lett puttet det i stolen foran.  Det hadde trolig tatt mindre enn halvparten av tiden enn det tok for å vekke meg.  
Hva fikk dem til å tro at jeg ville ha middag eller frokost? Der jeg satt med øynebind  propper i ørene og teppe over hodet.  Behøver jo ikke være flyvertinne for å forstå at det faktisk ser ut som at den personen ønsker å sove.

Husker ikke hvilke flyselskap, men opplevde en gang på business klasse at vi fikk et lite skilt hvor det stod noe sånt som «Ikke forstyrr» som vi kunne sette på flysetet.  Kan man ikke få det på turistklasse også, eller er det en del av prisen man må betale når du ikke har råd til å sitte foran – at man blir litt sånn små-offer for fly personalets irritasjon at de også må jobbe der bak.  Orket ikke klage, var for trøtt og møtet mitt gikk greit.  Men neste gang sier jeg i fra, det er altfor mange sure irettesettende kabinpersonale som faktisk glemmer hva som er jobben deres – service.