Enda en uke er omme og mitt ambisjonsnivå om å skrive i dagboken hver dag må nok til revidering. Men nå, søndag kveld har roen lagt seg over heimen og det er tid til en liten oppsummering av de siste syv dagers hendelser.
Jeg er privilegert som har en jobb som gir meg mulighet til å treffe mange interessante og spennende mennesker, oppleve nye steder både nært og fjernt og ikke minst, lærer meg ca 100 nye saker hver dag. Denne uken var ikke noe unntak.
Ukens nye inntrykk strekker seg fra mitt aller første besøk i Chrysler bygningen hvor jeg var og hørte på fantastiske Tone Bekkestad sin presentasjon ”Innovative Solutions to the Climate Crisis”, varm kakao fra Burdick’s, ”A little night music” på Walter Kerr Theatre, dype diskusjoner om likestilling med 7 fantastiske kvinner på Jefferson Street, Brooklyn, dans med Zorro midt på 5th avenue. Jeg har lært meg hva en stud finder er, har diskutert neste års Mr. Gay over en flaske vin og verdens beste tartar, truffet verdens lengste dame (tror jeg) på Underbar, og til sist men ikke minst fått kjenne på kroppen hvor tøft det kan være å leve i New York.
Fra suksess til katastrofe, veien er kort her på Manhattan. Venner med lite barn har mistet både inntekt og hjem. Husløse fra 15. mars og har shelter som eneste utvei for boende. Forsøker så godt det lar seg gjøre med praktisk hjelp, men det strekker liksom ikke til. Dette er en den amerikanske virkeligheten vi skandinaver ikke kjenner til. Vi har et sikkerhetsnett som fanger oss opp, noe vi burde være takknemlige for. Det skjer ikke her. Suksessrike, høy inntekt, hytte og loftsleilighet, og plutselig, ingenting. Ikke engang råd til å kjøpe kartongene til å pakke sakene i. Føler meg maktesløs.
Jeg er privilegert som har en jobb som gir meg mulighet til å treffe mange interessante og spennende mennesker, oppleve nye steder både nært og fjernt og ikke minst, lærer meg ca 100 nye saker hver dag. Denne uken var ikke noe unntak.
Ukens nye inntrykk strekker seg fra mitt aller første besøk i Chrysler bygningen hvor jeg var og hørte på fantastiske Tone Bekkestad sin presentasjon ”Innovative Solutions to the Climate Crisis”, varm kakao fra Burdick’s, ”A little night music” på Walter Kerr Theatre, dype diskusjoner om likestilling med 7 fantastiske kvinner på Jefferson Street, Brooklyn, dans med Zorro midt på 5th avenue. Jeg har lært meg hva en stud finder er, har diskutert neste års Mr. Gay over en flaske vin og verdens beste tartar, truffet verdens lengste dame (tror jeg) på Underbar, og til sist men ikke minst fått kjenne på kroppen hvor tøft det kan være å leve i New York.
Fra suksess til katastrofe, veien er kort her på Manhattan. Venner med lite barn har mistet både inntekt og hjem. Husløse fra 15. mars og har shelter som eneste utvei for boende. Forsøker så godt det lar seg gjøre med praktisk hjelp, men det strekker liksom ikke til. Dette er en den amerikanske virkeligheten vi skandinaver ikke kjenner til. Vi har et sikkerhetsnett som fanger oss opp, noe vi burde være takknemlige for. Det skjer ikke her. Suksessrike, høy inntekt, hytte og loftsleilighet, og plutselig, ingenting. Ikke engang råd til å kjøpe kartongene til å pakke sakene i. Føler meg maktesløs.
Selv klyper jeg meg i armen hver dag, bare for å sjekke om jeg er våken eller ikke. Er litt redd for å våkne opp fra mine herlig drøm, som mine venner så brutalt gjorde.
Hei Kristin:-) Bare fortsett og skriv, - om det referat fra uken eller om du skriver hver dag spiller ingen rolle. Det er hyggelig og spennende å lese hvordan du har det på den andre siden av havet uansett:-) :-) fra Hege S
SvarSlettHei Hege, så hyggelig at du har "rotet" deg bort i siden min. :) Kristin
SvarSlett